my dream last night
Det snør igjen. Er mye ute, går turer til jeg blir stiv og støl i lårene og i magen, det er ikke brøytet, foten sklir alltid noen cm bakover idet jeg tar et nytt skritt.
Jeg tror ikke jeg rakk å savne den på ordentlig, snøen, før den kom. Nå savner jeg bare sommeren, ønsker meg intenst bar asfalt, varme, shorts og bikini og båtturer i skjærgården, lyden av det, motordur og bølgeskvulp og saltvannshår, at det er for kaldt til å bade men at man gjør det likevel. Savner ikke myggen og edderkoppene og insektene og at det nesten er umulig å gå en kort tur uten å ramle inn døra svett og fælen, savner ikke alle menneskene og hva det får meg til å føle, men hei, jeg tar heller klamme, søvnløse netter hvor man saumfarer taket for krypdyr, enn denne kulda, så altomfattende, kryper inn i veggene, presser strømregninga til værs.
Men jeg, jeg ønsker meg alltid, lengter alltid etter det jeg ikke har. Jeg ser hvor vakkert alt er, hvitt, mykt, det er glede i det, men alt jeg egentlig får ut av det er kulde. Likeså kommer sommeren og slår hetebølger innover huden min og jeg kommer til å se på alt det grønne, alt som er liv, og ønske meg det bedøvende hvite, den skarpe kulda som skaper en avstand mellom en selv og verden der en går, innpakket i klær. Nå vil jeg bare ta dem av.














































